wordify
bokmålsordboka
bly
SUBSTANTIV
Norrønt blý
Mykt, blåhvitt tungmetall; grunnstoff med atomnummer 82; kjemisk symbol Pb
Kofferten er tung som bly
Blykule, blyhagl
I patronen var det krutt og bly
blyantstift
Bryte av blyet
Gå til ordforklaring for "bly"
blyant
SUBSTANTIV
Omdannet av blyerts
Redskap med en stift av grafitt eller oljekritt til å skrive, tegne eller fargelegge med
Tegning med myke og harde blyanter gir variert strek
Gå til ordforklaring for "blyant"
blyantspisser
SUBSTANTIV
Redskap til å spisse blyant med
Gå til ordforklaring for "blyantspisser"
blyantstift
SUBSTANTIV
Stift av grafitt, oljekritt eller lignende, som avgir fargestoffet i en blyant
Gå til ordforklaring for "blyantstift"
nynorskordboka
bly
SUBSTANTIV
Norrønt blý
Mjukt, blåkvitt tungmetall; grunnstoff med atomnummer 82; kjemisk symbol Pb
Vere tung som bly
Blykule, blyhagl
I patrona var det krut og bly
blyantstift
Bryte av blyet
blyant
SUBSTANTIV
Omlaga av blyerts
Skrive- og/eller teiknereiskap med stift av grafitt eller oljekrit
Teikne med blyantar av ulik hardleik og farge
blyantkvessar
SUBSTANTIV
Reiskap til å kvesse blyantar med; blyantspissar
blyantspissar
SUBSTANTIV
Reiskap til å spisse blyant med; blyantkvessar