wordify
bokmålsordboka
svovel
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, beslektet med latin sulfur; jamfør sulf-
Luktfritt, gult, brennbart, ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 16; kjemisk symbol S; jamfør S
Da lot Herren det regne svovel og ild... (1. Mos 19,24)
Svovelet på en fyrstikk (tennsatsen)
svovelblomme
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som plomme; av blomme ‘blomst’
Gult pulver framstilt av rå svovel
svoveldioksid
SUBSTANTIV
Fargeløs gass med stikkende lukt som brukes som bleke- og desinfeksjonsmiddel og til framstilling av svovelsyre
Utslippet av svoveldioksid over byen har økt med 70 prosent
svovelkis
SUBSTANTIV
Messinggult mineral som brukes til framstilling av svovel, svovelsyre og svoveldioksid
nynorskordboka
svovel
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, samanheng med latin sulfur; sjå sulf-
Luktfritt, gult, brenneleg, ikkje-metallisk grunnstoff med atomnummer 16; kjemisk symbol S; jamfør S
Svovel finst fritt i naturen nær vulkanar
Da lét Herren det regne svovel og eld ... (1. Mos 19,24)
tennsats
Svovelet på ei fyrstikke
svovelbakterie
SUBSTANTIV
Bakterie som oksiderer hydrogensulfid til svovel og vidare til svovelsyre
svovelblom, svovelblome
SUBSTANTIV
svovelblomster; svovelpulver