wordify
bokmålsordboka
stelle
VERB
Samme opprinnelse som stille
Sette i stand, ordne, fjelge
Stelle et barn (vaske og kle)
Stelle seg før en går
Stelle til gjestebud
Stelle huset, hagen
Stelle for en
Stelle med
Sysle, pusle med (noe)
Stelle på
Reparere (noe)
passe, røkte
Stelle pent med sykkelen sin
Være flink til å stelle med penger
Stelle buskapen
Motoren må stelles regelmessig
innrette
Stelle seg dumt
Vi fikk stelt det slik at…
Ironisk:
Gjort noe galt eller dumt (som er vanskelig å rette opp)
Nå har du virkelig stelt det (fint) til
Stelle opp til
Sette (noen) opp til å gjøre (noe)
stellebord
SUBSTANTIV
Bord til å stelle spedbarn på
stellerand
SUBSTANTIV
Etter navnet til den tyske naturforskeren G.W. Steller, 1709–1746
Liten dykkand som er årlig gjest i Finnmark vinterstid, polarand, Polysticta stelleri
stelle i stand
Lage til; Se: stand
nynorskordboka
stelle
SUBSTANTIV
Av stall
plass, stad
stelle
VERB
Av stall
Vere oppteken med; arbeide, sysle med
Stelle med
Pusle, sysle med (noko)
Stelle på
Reparere (noko)
Halde i stand; skipe til; passe, ordne, røkte
Stelle buskapen
Stelle seg før ein går ut
Stelle huset, hagen
Stelle eit barn (vaske og kle)
innrette
Stelle seg dumt
Vere flink å stelle med pengar
Stelle til gjestebod
Stelle pent med sykkelen sin
Vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
Stelle opp til
Hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
stille
stellebord
SUBSTANTIV
bord til å stelle spedbarn på
stelle i stand
Lage til; Sjå: stand