wordify
bokmålsordboka
røkte
VERB
passe, stelle
Røkte hestene
Røkte gården sin
Røkte sine plikter
røkter
SUBSTANTIV
Av røkte
En som passer og steller dyr
Fjøsrøkter, reverøkter
røykteppe, røkteppe
SUBSTANTIV
Tett røykdekke
røyke, røke
VERB
Norrønt reykja
Behandle med, utsette for røyk
Røyke kjøtt
Røyke ut
Også: tvinge en til å komme fram med sannheten
Dampe på pipe, sigarett eller sigar
Røyke pipe
Røyke en sigarett
Røyke hasj, marihuana
nynorskordboka
røkte
VERB
Norrønt rǿkta
Ha tilsyn med, ha omsut for, passe, stelle
Røkte dyra, garden
Røkte pliktene sine
røkje
VERB
Norrønt rǿkja ‘bry seg om’
Stelle med, ha omsut for, røkte; særleg refleksivt:
Kyrne røkte seg sjølv (greidde seg sjølv, var om seg etter føde)
granske, leite, ransake
Røkje etter
Granske (etter), undersøkje, prøve å få greie på