wordify
bokmålsordboka
passe
VERB
Fra lavtysk ‘ha rette mål’; jamfør pass og passe
Være riktig eller egnet, ha rett størrelse, høve
Passer det å komme?
Skoene passer ypperlig
samsvare
De passet godt sammen
Han passet ikke til slikt arbeid
Beskrivelsen passer ikke til eller på henne
Forklaringen passer dårlig med vitneutsagnene
Passe seg
Være sømmelig
Slik oppførsel passer seg ikke
Som adjektiv i presens partisipp:
Være passende
Sømmelig, høvelig
passe
VERB
Fra lavtysk passen up ‘gi akt på’, fra fransk passer ‘la (tiden) gå’
Ha tilsyn med, vokte på, stelle
Passe tiden
Passe telefonen
Passe huset
Passe barn
Refleksivt:
Pass på at du ikke mister noe
Han ble passet opp av to som stod og ventet
Passe på
Ha tilsyn med, vokte på
Passe seg for
Ta seg i vare for
passe
VERB
I kortspill: melde pass
passe
VERB
Engelsk pass
I fotball, ishockey og lignende: sende ballen, pucken videre til medspiller
nynorskordboka
passe
VERB
Gjennom tysk, frå fransk passer; sjå passere
Melde pass i kortspel
passe
VERB
Lågtysk passen up ‘gje akt på’, frå fransk passer ‘la (tida) gå’
Ha tilsyn med, vakte på, stelle
Passe barn
Passe huset
Pass på pengane dine!
Ho vart passa opp av to menn (stansa)
Passe tida
Passe seg for
Ta seg i vare for
passe
VERB
Engelsk pass
I ymse lagspel, til dømes fotball: sende ballen vidare til medspelar
passe
VERB
Lågtysk passen ‘ha rett mål’; sjå pass
Høve, vere lagleg (for), liggje vel til rette for, ha rett storleik, sitje godt
Han passar ikkje til dette arbeidet
Skorne passar godt
Passe i hop
I pr pt: passande høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
I faste uttrykk
Passe med
Samsvare, svare til (noko)
Passe seg
Søme seg