wordify
bokmålsordboka
pass
SUBSTANTIV
Lavtysk, fransk pas ‘skritt, passende mål, mengde’
Vel, frisk; jamfør såpass
(ikke) kjenne seg til pass ((ikke) vel, frisk)
Til pass for
Høvelig, fortjent for (noen)
Straffen var til pass for ham
pass
SUBSTANTIV
Av fransk (je) passe ‘(jeg) lar spillet gå forbi’
I kortspill:
Melde pass
Uttrykke at en selv ikke har noen melding eller noen innvending mot det andre har meldt
I overført betydning: gi opp, kapitulere
Stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass
pass
SUBSTANTIV
Av IV passe
stell, tilsyn
pass
SUBSTANTIV
Tysk, italiensk passaporto ‘havnetillatelse’
Offisielt legitimasjonsbevis som dokumenterer innehaverens nasjonalitet og identitet ved reiser i utlandet
Reise på falskt pass
Politiet utsteder pass
I overført betydning:
Få sitt pass påskrevet
Få kraftig kritikk
nynorskordboka
pass
SUBSTANTIV
Av passe
pass
SUBSTANTIV
Frå l.ty. ‘steg’ (som lengdemål); av fr. pas ‘skritt, passende mål, mengde’; jf pass
Opph: tilnærma mål for tid el lengd; i uttrykk som
Kor pass lang tid tek det?
I uttrykk
Straffa var til pass for han
Til pass
Høveleg, fortent
god, frisk; i uttrykk til pass
Ho kjende seg ikkje heilt til pass
pass
SUBSTANTIV
Vbs. av passe
stell, tilsyn
pass
SUBSTANTIV
Tysk kanskje av, italiensk passaporto ‘hamneløyve’
Legitimasjonspapir frå offentleg styresmakt til bruk i utlandet; i overført tyding:
Få passet sitt påskrive (få sterk kritikk, bli fråkjend all ære)