wordify
bokmålsordboka
stell
SUBSTANTIV
Det å stelle, arbeide med å holde i orden, tilsyn
Bilen krever skikkelig stell
Husstell, matstell, fjøsstell
arbeid, virke
Styre og stell
Fine greier
Du verden for stell!
Smått stell
Dårlige greier
orden, skikk
Få stell på noe
Det er ikke stell på noen ting
På stell (på skjeve)
Er du på stell? (rusk, på styr)
Sett av gjenstander som hører sammen
Dokkestell, kaffestell, spisestell, understell
Hele stellet (hele stasen)
stella
SUBSTANTIV
Latin
stjerne
Stella polaris (Polarstjernen)
stellerand
SUBSTANTIV
Etter navnet til den tyske naturforskeren G.W. Steller, 1709–1746
Liten dykkand som er årlig gjest i Finnmark vinterstid, polarand, Polysticta stelleri
stellebord
SUBSTANTIV
Bord til å stelle spedbarn på
nynorskordboka
stell
SUBSTANTIV
Av stelle
Det å stelle, arbeide med å halde i orden; pass, røkt, tilsyn
Fjøsstell
Husstell
Matstell
Barna skal ha skikkeleg stell
arbeid, virke
Styre og stell
Handsamingsmåte
Plantene skal ha rett stell for å trivast
Særleg ironisk:
Dårlege greier, vanstell
For eit stell!
Smått stell
Dårlege greier
orden, skikk
Få stell på noko
Det er ikkje stell på nokon ting
På stell (på skeive)
Er du på stell? (er du rusk, på styr?)
Styring(seining), verk
Skulestell
Vegstell
Sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
Koppestell
Understell
Heile stellet (heile stasen, heile greia)
Det å kome til semje; venskap
stella
SUBSTANTIV
Latin
stjerne
Stella polaris (Polarstjerna)
stellar
SUBSTANTIV
Av stelle
Person som steller
stillar
stellebord
SUBSTANTIV
bord til å stelle spedbarn på