wordify
bokmålsordboka
stiller
SUBSTANTIV
Innretning til å stille inn noe med
I sammensetninger: person som stiller ut, setter fram noe eller lignende
Utstiller, forslagsstiller
stillerom
SUBSTANTIV
Lydskjermet rom der en kan være uforstyrret, eller ha samtaler, møter uten å forstyrre andre
Ta noen telefoner fra stillerommet
Stillerom på skolen
stille
SUBSTANTIV
Av stille
Stille vær, vindstille
I storm og stille
Ligge og drive i stilla
stille
SUBSTANTIV
Jamfør stille (2)
I norsk folkemusikk: måte å stemme fele på
Felestille
Slåtten går på et spesielt stille
nynorskordboka
stillar
SUBSTANTIV
Av stille og stille
Person som stiller ut; stellar
Utstillar
Reiskap til å stille med