bokmålsordboka
tilsyn
SUBSTANTIV
Av tilse
Stå, være under tilsyn av noen
Ha, føre tilsyn med noe(n)
tilsynsfører
SUBSTANTIV
Person som (for eksempel på vegne av barnevernsnemnda) fører tilsyn med noen
tilsynsråd
SUBSTANTIV
råd som skal føre tilsyn med en institusjon, en virksomhet eller lignende, særlig: offentlig oppnevnt råd som skal føre tilsyn med fengsler og behandlingen av de innsatte
tilsynelatende
ADJEKTIV
Av foreldet late til syne
nynorskordboka
tilsyn
SUBSTANTIV
Barna var utan tilsyn
Stå, vere under tilsyn av nokon
Ha, føre tilsyn med noko(n)
Statens bibliotektilsyn
tilsynekomst
SUBSTANTIV
Det å kome til syne
tilsynsførar
SUBSTANTIV
Person som fører tilsyn med noko(n)
Vere tilsynsførar for barnevernsnemnda
tilsynskvinne
SUBSTANTIV