bokmålsordboka
råd
SUBSTANTIV
En god eller et godt råd mot forkjølelse
Boteråd, hjelperåd
Legeråd (middel som leger)
råd
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som råd
Ha god, dårlig råd på noe
Ha god råd (rikelig med penger)
Ha råd til
Greie økonomisk
Kommer tid, kommer råd
Det blir nok en råd
Det var ikke annen råd
Ikke vite sin arme råd
Det var ikke råd å slippe
Jeg skal gjøre det så sant det er (mulighets) råd
råd
SUBSTANTIV
Norrønt ráð; av
Ta en med på råd
Holde råd
Krigsråd
Forslag til hjelp, utvei, veiledning
Gi en et godt råd
Følge ens råd
Spørre en til råds
Valgt eller oppnevnt forsamling
Elevråd, helseråd, menighetsråd
Språkrådet
Kongens råd
Regjeringen
råd
SUBSTANTIV
Av råd påvirket av lavtysk rat
Medlem av et råd særlig i sammensetninger:
Riksråd, statsråd
nynorskordboka
råd
SUBSTANTIV
Same opphav som råd
forråd, forsyning; økonomisk evne, utkome
Ha god råd (rikeleg med pengar)
Ha råd til (greie økonomisk)
Sjå seg råd til
Boteråd
Hjelperåd
Kjerringråd
Løynderåd
Meinråd
Det blir nok ei råd
Det var ikkje anna råd
Ikkje vite si arme råd
Det er ikkje råd å sleppe (det er ikkje høve til, det er uråd, umogleg)
Kome så snart råd er
(lækje)middel
Ei god råd mot forkjøling
Prøve mange råder
Rettleiing; jamfør råd
Få, gje ei god råd
råd
SUBSTANTIV
Norrønt ráð
drøfting, plan, samråd(ing), rådlag, rådlegging
Krigsråd
Ta ein med på råd
Halde råd
Leggje råd (rådleggje)
Framlegg til hjelp, rettleiing
Veneråd
Gje, få eit godt råd (jamfør I råd 4)
Følgje rådet
Spørje ein til råds, om råd
Vald eller oppnemnd forsamling
Elevråd
Helseråd
Sokneråd
Statsråd
Nordisk Råd
Kongens råd
Regjeringa
råd
SUBSTANTIV
Av råd påverka av lågtysk rat m
Særleg i samansetningar: medlem av eit råd
Riksråd
Statsråd
I samansetningar, i somme titlar:
Ambassaderåd
Kommunalråd
rådelager
SUBSTANTIV
lager kring ein råde