bokmålsordboka
utvei, utveg
SUBSTANTIV
Hun tjente så godt at det ble utvei til både bil og hytte
Han kunne ikke finne en eneste utvei
Det så ut som alle utveier var stengt
Gang eller reise ut, for eksempel av hus eller geografisk område
Han ble stoppet på utvei(en)
nynorskordboka
utveiting
SUBSTANTIV
Det å veite ut
Utveiting av jord, vatn