wordify
bokmålsordboka
forråd
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, jamfør norrønt forráð ‘råderett’; av for- og råd
Samlet mengde; lager, opplag, forsyning
Ha et stort forråd av mat
Ha et forråd av kunnskaper
forrådskammer
SUBSTANTIV
Av forråd
Om eldre forhold: lite rom til å oppbevare matvarer i
Ha et forrådskammer under kjøkkenet
forrådsrom
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: lite rom til å oppbevare mat i; forrådskammer
Ha forrådsrom i kjelleren
forråde
VERB
Fra lavtysk ‘råde falskt’, jamfør norrønt forráða; av for- og rå
Opptre troløst overfor; svike
Forråde landet sitt
Bli forrådt av sin egen bror
Gjøre kjent; røpe
øynene forrådte hennes raseri
Ikke en mine forrådte hva han tenkte
nynorskordboka
forråd
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, jamfør norrønt forráð ‘rådvelde’; av for- og råd
Samla mengd; opplag, lager; forsyning
Ha stort forråd av kunnskapar
Eit nytt forråd av ord
forråding
SUBSTANTIV
Det å forråde; svik, forræderi
Vere skuldig i forråding mot fedrelandet
forrådsrom
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: lite rom til å oppbevare mat i
Gjestehus med forrådsrom i underhøgda
forråde
VERB
Frå lågtysk ‘råde falskt’, jamfør norrønt forráða; av for- og rå
Opptre trulaust mot; svike, svikte
Forråde fedrelandet
Forråde ein ven
Gjere kjend; røpe
Forråde seg
Smilet forrådde kva ho tenkte på