bokmålsordboka
svike
VERB
Norrønt svíkja
Kjæresten svek henne
Svike sin venn
Kjenne seg sveket
Svike løftene sine
sviker
SUBSTANTIV
Norrønt svikari
Troløs person, forræder
svikefull, svikfull
ADJEKTIV
nynorskordboka
svike
VERB
Norrønt svíkja
Bryte ordet, lovnaden sin; lure, narre; forråde
Kjærasten sveik henne
Svike kameratane sine
I perfektum partisipp:
Kjenne seg sviken
Voner som glapp
Svikne voner
Vere utett, leke
Støvelen svik
svikefull, svikfull
ADJEKTIV
Norrønt svikafullr
Som fer med svik; falsk, utru