wordify
bokmålsordboka
narre
VERB
Fra tysk
lure, bedra, bløffe
Narre noe på noen (lokke til å kjøpe eller overta ved falske opplysninger eller lignende)
Narre noen til å gjøre, tro noe
Narre april
Narre for moro 1. april
narreri
SUBSTANTIV
Det å narre; narraktig påfunn
På narreri (for spøk)
narresmokk
SUBSTANTIV
Tåtesmokk som en gir spedbarn å tørrsuge på
narrestrek
SUBSTANTIV
Tåpelig, narraktig påfunn
Drive med narrestreker
nynorskordboka
narre
VERB
Frå lågtysk; av narr
lure, lokke, bløffe; snyte
Narre nokon til å gjere, tru noko
Narre noko frå ein
Narre april (narre for moro 1. april)
narreri
SUBSTANTIV
Det å narre, narreskap; narraktig påfunn
å fri på narreri (for skjemt)
narresmokk
SUBSTANTIV
Laus tåtesmokk utan flaske som småbarn får å suge på; i overført tyding:
Dei såg på tilbodet som ein narresmokk
narreskap
SUBSTANTIV
Dum åtferd, toskeskap, tull