wordify
bokmålsordboka
narr
SUBSTANTIV
Tysk
Om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
Hoffnarr
Narraktig person
En innbilsk narr
I uttrykk som
Gjøre noen til narr (gjøre til latter, drive gjøn med)
Holde noen for narr
Gjøre narr av
Håne, spotte (noen)
narrativ
SUBSTANTIV
fortelling
Landets nasjonale narrativ
narrestrek
SUBSTANTIV
Tåpelig, narraktig påfunn
Drive med narrestreker
narreri
SUBSTANTIV
Det å narre; narraktig påfunn
På narreri (for spøk)
nynorskordboka
narr
SUBSTANTIV
Tysk
I eldre tid: komisk utkledd person som skal more folk; klovn
Hoffnarr
Narraktig person
Ein innbilsk narr
I uttrykk som
Gjere nokon til narr, halde nokon for narr (gjere til latter, drive ap med; jamfør aprilsnarr)
Gjere narr av
Ape med, spotte (nokon)
narresmokk
SUBSTANTIV
Laus tåtesmokk utan flaske som småbarn får å suge på; i overført tyding:
Dei såg på tilbodet som ein narresmokk
narreskap
SUBSTANTIV
Dum åtferd, toskeskap, tull
narrefakte
SUBSTANTIV
I fleirtal: narrevoren framferd