wordify
bokmålsordboka
klovn
SUBSTANTIV
Fra engelsk egentlig ‘bondsk person’, opphavlig trolig fra nordisk
Stilisert komisk skikkelse, særlig i sirkusforestillinger
Latterlig person, narr
Din klovn!
klovneri
SUBSTANTIV
Av klovn
Bajasaktig, latterlig opptreden eller handling
klovning
SUBSTANTIV
Norrønt klofningr
revne, sprekk, kløft, kløyvning
klovning
SUBSTANTIV
Halvdel av kløyvd stokk
nynorskordboka
klovn
SUBSTANTIV
Engelsk clown; opphav truleg frå nordisk; eigenleg ‘bondsk person’
(narrekledd) person som spelar ei komisk rolle på sirkus
narr; låtteleg person
Din klovn!
klovning
SUBSTANTIV
Norrønt klofningr
Kvar av dei to delane ein stokk er kløyvd i
Halvklovning
klovne
VERB
Norrønt klofna; samanheng med kloven
Bli kløyvd; sprekke langsetter
klovne
VERB
Av klovn
Spele klovn