wordify
bokmålsordboka
kloven
ADJEKTIV
Norrønt klofinn, av kljúfa ‘kløyve’
Revnet, spaltet
klauv, klov
SUBSTANTIV
Norrønt klauf; beslektet med kløyve
Hornkapsel rundt hvert av de ytterste tåledd hos partåete hovdyr
klove
SUBSTANTIV
Norrønt klofa
Kløft, klov
klove
SUBSTANTIV
Norrønt klofi
Stang med kløft i; klemme
nynorskordboka
kloven
ADJEKTIV
Norrønt klofinn av kljúfa ‘kløyve’; opphavleg perfektum partisipp
Rivna, sprokken langsetter
klove
SUBSTANTIV
Norrønt klofi
vinkel; skar
Stong, stokk med kluft; òg: klemme
klyve
VERB
Norrønt klífa
klive, klatre