wordify
bokmålsordboka
klatre
VERB
Fra lavtysk egentlig ‘klebe (seg) til’
Arbeide seg oppover eller nedover med hender eller føtter, klyve
Klatre i fjellet
Klatre opp i et tre
I overført betydning:
Klatre oppover rangstigen
Om plante: vokse oppetter
klatrefot
SUBSTANTIV
Fuglefot med to tær framover og to bakover
Hakkespetten har klatrefot
klatremus
SUBSTANTIV
Rødbrun gnager som er vanlig i Sør-Norge, Clethrionomys glareolus
klatreplante
SUBSTANTIV
Plante med tynn stengel og særskilte klatreorganer til å holde seg oppe med
nynorskordboka
klatre
VERB
Frå lågtysk eigenleg ‘kleime (seg) til’
klive
Klatre i fjellet
Klatre opp i eit tre
I overført tyding:
Klatre oppover rangstigen
Om plante: vekse oppetter noko
klatre
VERB
Truleg samanheng med klatt
Banke, hamre smått og vedhaldande
Arbeide seint og dårleg; klusse
somle, øyde
klatrefot
SUBSTANTIV
Av klatre
Fot (hos fugl) med to tær framover og to attover
klatrefugl
SUBSTANTIV
Fugl med klatreføter