wordify
bokmålsordboka
øde, øyde
VERB
Norrønt eyða, egentlig ‘gjøre øde’
Sløse, kaste bort (verdier)
øde tid og krefter på noe
øde sitt gods
Arkaiserende: ødelegge
øde, øyde
ADJEKTIV
Av dansk øde, norrønt eyði
Ubygd, ubebodd
øde vidder
Mennesketom, ensom og forlatt
En øde landevei
Et øde hus
Ligge øde
Ligge ubrukt og folketom
Gatene ligger øde
Legge øde
Sette ut av virksomhet
Nedlegge
ødelegge
Legge landet øde
ødelegger, øydelegger
SUBSTANTIV
Person eller fenomen som ødelegger
ødelegging, øydelegging
SUBSTANTIV
Det å skade eller utslette; ødeleggelse
nynorskordboka
øyde
SUBSTANTIV
Norrønt eyði
Tilstand da noko er audt eller forlate; særleg i uttrykk:
Liggje (vere) i øyde
Garden ligg i øyde
Byen vart lagd i øyde
òg: aud, folketom stad
Isøyde
Leggje i øyde
øydeleggje, gjere aud
øyde
SUBSTANTIV
Norrønt -eyða i samansetningar; jamfør øyde
Aud tilstand; aud eller ubygd stad
I ville øyda
Ukjende øyder
øyde
VERB
Norrønt eyða; av aud
Gjere aud; forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
øyde garden
øyde huset
Gjere snau, ta alt frå
øyde seg for pengar
Bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
Han hadde øydd heile formuen sin
øyde nista si
Han har øydd tolmodet mitt
øyde opp
Bruke opp
òg: sløse bort
Gjere til inkjes, øydeleggje
øyde byen med våpenmakt
Elden øyder
Dette vil øyde venskapen mellom oss
Ta livet av, tyne
øyde udyra
øyde ut (el. av) reven
øyde ut
Rydde ut
øydegard
SUBSTANTIV
Nedlagd gard (som seinare kan vere teken i bruk att), stad som det ein gong har budd folk på
Liten gard
Ubygd stad med einskilde hus, til dømes høyløe
støl, seter