wordify
bokmålsordboka
lokke
VERB
Tysk lochen, av Loch ‘hull’
Fag. slå eller presse hull gjennom (metall)plater
lokke
VERB
Av lokk
Refleksivt: falle i bølger eller krøller
Håret lokket seg omkring hodet
lokke
VERB
Norrønt lokka
kalle, rope til seg
Lokke på kuene
(forsøke å) påvirke, overtale, friste, narre
Lokke noen i en felle
La seg lokke
Lokke fram smilet
Lokke med god fortjeneste
Lokke noen til å gjøre noe
lokkefat
SUBSTANTIV
Av lokk
Serveringsfat med lokk
nynorskordboka
lokke
VERB
Av lokk
Refleksivt:
Håret lokka seg kring hovudet
Lokke seg
Falle i lokkar, krulle seg
lokke
VERB
Norrønt lokka; jamfør lokk
Kalle, rope til seg
Lokke på katten
(prøve å) påverke, overtale, freiste; narre, forføre
Lokke nokon til å gjere noko
Lokke med god forteneste
Lokke fram det gode i menneska
La seg lokke
Lokke nokon i ei felle
lokke
VERB
Tysk lochen av Loch ‘hol’
I fagmål: slå eller presse hol gjennom (metall)plater
lokkemiddel
SUBSTANTIV