wordify
bokmålsordboka
forføre
VERB
Fra lavtysk; av for- og føre
Friste, lokke til noe galt; lokke til erotisk forhold
La seg forføre
Brukt som adjektiv
Et forførende blikk
forfører
SUBSTANTIV
Person som forføre donjuan
forførelse
SUBSTANTIV
Det å forføre
Være utsatt for forfølelse
forførelseskunst
SUBSTANTIV
Evne til å forføre
nynorskordboka
forføre
VERB
Frå lågtysk; av for- og føre
Freiste, lokke, leie til noko gale; lokke til erotisk forhold
Forføre ein til synd
Bli forført
Brukt som adjektiv
Eit forførande blikk