wordify
bokmålsordboka
rope
VERB
Trolig fra tysk, jamfør norrønt hrópa ‘baktale’
Bruke sterk stemme, skrike, kalle
Rope om hjelp
Rope hurra
Rope på en
Rope opp
Rope ut noe
Rope på høyere lønn (kreve)
Som man roper i skogen, får man svar (få svar på tiltale)
ropert
SUBSTANTIV
Etter nederlandsk
Traktformet lydforsterker til å rope i
nynorskordboka
rope
VERB
Truleg frå tysk, jamfør norrønt hrópa ‘baktale’
Bruke sterk røyst, skrike, kalle; varsle med visse ord
Rope om hjelp
Rope hurra
Rope på nokon
Rope opp (namn, nummer på ei liste)
Rope noko ut
Som ein roper i skogen, får ein svar (sjå skog)
ropeord
SUBSTANTIV
utropsord, interjeksjon
ropert
SUBSTANTIV
Etter nederlandsk
Trektforma lydforsterkar til å rope i
ropeteikn
SUBSTANTIV
utropsteikn