bokmålsordboka
skog, skau
SUBSTANTIV
Norrønt skógr
(større) område som er tilvokst med trær
Barskog, løvskog, krattskog
Gå tur i skogen
Arbeide i skogen
Dra, gå til skogs
Ikke se skogen for bare trær (ikke se det som ligger like foran nesen på en)
Som man roper i skogen, får man svar (en får den behandling en har gjort seg fortjent til)
Samling av noe som ligner trær
Masteskog
En skog av tv-antenner
skogband, skauband
SUBSTANTIV
øvre skogkant opp mot høyfjellet
skogblomst, skaublomst
SUBSTANTIV
Blomst som vokser i skog
skogbrann, skaubrann
SUBSTANTIV
Brann i skog
I tørre somrer er det stor fare for skogbrann
nynorskordboka
skog
SUBSTANTIV
Norrønt skógr; samanheng med skage
Område der det veks tre (meir eller mindre tett eller ujamt spreitt)
Barskog
Krattskog
Lauvskog
Vere ute i skog og mark
Arbeide i skogen
Dra, gå til skogs
Ein ser ofte ikkje skogen for berre tre (ein ser ofte ikkje det som er like framfor nasen)
Som ein roper i skogen, får ein svar (ein blir så mykje påakta som ein fortener)
Stad der ein driv hausting eller liknande
Bærskog
Gjetsleskog
Vedskog
Samling av noko som liknar tre
Ein skog av master, av fjernsynsantenner
skogband
SUBSTANTIV
øvre skogkant opp mot høgfjellet
skogbjørn
SUBSTANTIV
Bjørn som held seg i skogen
skogblom, skogblome
SUBSTANTIV