wordify
bokmålsordboka
forråde
VERB
Fra lavtysk ‘råde falskt’, jamfør norrønt forráða; av for- og rå
Opptre troløst overfor; svike
Forråde landet sitt
Bli forrådt av sin egen bror
Gjøre kjent; røpe
øynene forrådte hennes raseri
Ikke en mine forrådte hva han tenkte
nynorskordboka
forråde
VERB
Frå lågtysk ‘råde falskt’, jamfør norrønt forráða; av for- og rå
Opptre trulaust mot; svike, svikte
Forråde fedrelandet
Forråde ein ven
Gjere kjend; røpe
Forråde seg
Smilet forrådde kva ho tenkte på