wordify
bokmålsordboka
utro, utru
ADJEKTIV
bedragersk, upålitelig
En utro tjener
Som har seksuelt forhold utenfor ekteskapet eller annen fast erotisk forbindelse
Være sin ektefelle utro
Være utro mot sin ektefelle
Være utro med en tidligere venn
utroskap, utruskap
SUBSTANTIV
Det å være utro
Utroskap er skilsmissegrunn
I jus:
Underslag er (økonomisk) utroskap
utruging, utrugning
SUBSTANTIV
I overført betydning: det å pønske ut; det å ruge ut
Utruging av skumle planer
nynorskordboka
utru
SUBSTANTIV
Falsk tru, villfaring
Reinske ut utrua
Vond tru, mistanke
Ha utru til nokon
utru
ADJEKTIV
Ikkje tru(fast), upåliteleg, trulaus, svikefull, uærleg
Utrue tenarar
Særleg: trulaus mot ektemaken ved at ein har (seksuelt) forhold til ein annan
Vere utru mot ektemaken
utruskap
SUBSTANTIV
Det å vere utru
Utruskap i tenesta
økonomisk utruskap
Skilsmisse på grunn av utruskap
utrusting
SUBSTANTIV
Det å ruste ut eller utruste
utstyr, utbunad, forsyning
Skaffe skipet full utrusting
(fysiske og åndelege) kvalitetar hos ein person
Ha god utrusting