bokmålsordboka
plass
SUBSTANTIV
Norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’
Flatt, åpent areal brukt til et spesielt formål
Det var mange plasser og torg i byen
Idrettsplass, flyplass, ekserserplass
Skaffe seg en plass i solen (gjøre karriere, suksess)
Handelsplass, fiskeplass
Komme til en ny plass
rom
Gi plass for avstigning!
Nå er det ikke plass til flere
Ha god plass
Sted, rom som tenkes utfylt med eller opptatt av noe, sitteplass, sete
Brikkene faller på plass (en får full oversikt, en forstår hvordan noe henger sammen)
Sette tingene på plass (gjøre det klart hvordan noe virkelig er)
Det er på sin plass (er berettiget)
Ha fast plass på laget
Få plass på aldershjemmet
Det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte
Bussen var fylt til siste plass
Være på plass
Være der en skal være, der en hører hjemme
Sette en på plass
Irettesette en
Ha en framskutt plass i partiet, i folks bevissthet
Komme på andre plass
Få, søke plass
plassangst
SUBSTANTIV
Angst for å gå over åpne plasser, agorafobi
plassfolk
SUBSTANTIV
Folk på eller fra husmannsplass
plassbillett
SUBSTANTIV
Billett til nummerert sitteplass (på tog)
nynorskordboka
plass
SUBSTANTIV
Norrønt plaz n, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate
Område, areal nytta til særskilt føremål
Avfallsplass
Fiskeplass
Flyplass
Idrettsplass
Stad der nokon arbeider eller høyrer heime; verestad, tilhaldsstad, strøk, lokalitet
Arbeidsplass
Hesten står på plassen sin i stallen
Kome til ein ny plass
I overført tyding:
Rett og rimeleg
Det er på sin plass
Gjere det klart korleis samanhengen, stoda verkeleg er
Setje tinga på plass
Setje på plass
Snakke (nokon) til rette, stramme opp, refse
rom
Ha god plass
Få plass på bussen
Skaffe seg ein plass i sola (gjere karriere)
Ha ein framskoten plass i partiet
Andre plass
Bli nummer to
Søkje, få plass
plassangst
SUBSTANTIV
Angst for å gå over opne plassar
plassbillett
SUBSTANTIV
Billett til nummerert sitjeplass
plassefolk, plassfolk
SUBSTANTIV
Folk på, frå ein husmannsplass