wordify
bokmålsordboka
plate
SUBSTANTIV
Norrønt plata, av gresk platys ‘flat’
Tynt flatt stykke, skive
I panser og plate (i full rustning; se panser)
Jernplate, papp-plate, sjokoladeplate, kokeplate, grammofonplate
Slå en plate
Fortelle en skrøne, bløffe
platearbeider
SUBSTANTIV
Fagarbeider som særlig driver med plate- og sveisearbeider
plateartist
SUBSTANTIV
Grammofonartist
platebar
SUBSTANTIV
Av bar
Rom, avdeling, disk der en selger grammofonplater
nynorskordboka
plate
SUBSTANTIV
Norrønt plata, gjennom lågtysk, opphavleg av gresk platys ‘flat, brei’
Tynt, flatt stykke; skive
I panser og plate (sjå panser)
òg i samansetningar som:
grammofonplate, jarnplate, jernplate, sjokoladeplate, sponplate
Flate på komfyr til å setje kjel eller panne på til oppverming
Rundt, skiveforma lagringsmedium for musikk; jamfør til dømes CD-plate og cd-plate; òg: innhald av lyd på ei slik utgjeving
Slå ei plate
Fortelje ei skrøne, ei kvit løgn; lyge, bløffe
platearbeidar
SUBSTANTIV
Fagarbeidar som arbeider med metallplater (på verft)
plateartist
SUBSTANTIV
Artist som har spilt inn plate
platebar
SUBSTANTIV
Rom, avdeling, disk der ein sel grammofonplater