wordify
bokmålsordboka
panser
SUBSTANTIV
Norrønt panzari, gjennom lavtysk, fra italiensk og, latin av pantex ‘buk’, egentlig ‘rustning som dekker buken’
Rustning, brynje, beskyttende plater av metall
Tykke stålplater på militære kjøretøyer, fly, skip eller festninger
I panser og plate
I full rustning
Horn- eller beinskjold hos visse dyr
Lokk over motorrommet på bil
panserbil
SUBSTANTIV
Væpnet panservogn på hjul
panserglass
SUBSTANTIV
Skuddsikkert glass
panserskip
SUBSTANTIV
Artilleriskip med panserbeskyttelse
nynorskordboka
panser
SUBSTANTIV
Norrønt panzar(i), panzer, gjennom lågtysk og, italiensk, frå latin pantex ‘buk’
Hærkledning, rustning (av metall eller med metallskoning)
I panser og plate
(om riddar) i full rustning
Verneplater av metall (på stridsvogner, kampfly, krigsskip, dører til bankkvelv m.m.)
Stålpanser
I overført tyding:
Ispanser
Stengje seg inne i eit panser
Lok over frontrommet (i regelen motorrommet) i ein bil
Horn- eller beinskjold hos visse dyr
panserglas
SUBSTANTIV
Skotsikkert glas
panserstyrke
SUBSTANTIV
Militær eining med pansra køyretøy, særleg stridsvogner
panserulk, panserulke
SUBSTANTIV
Grågrøn eller gulgrøn ulkefisk; Agonus cataphractus