wordify
bokmålsordboka
posisjon
SUBSTANTIV
Fra latin av ponere ‘stille, sette’
plassering, stilling
Befinne seg i en trengt posisjon (i en vanskelig stilling)
Et ledds posisjon i setningen
Sted der et fartøy befinner seg
I posisjon nordvest av Island
Bestemme et skips posisjon
standpunkt
Innta en klar posisjon i en sak
Ansett stilling
Arbeide seg fram til en posisjon i samfunnet
posisjonsskriver
SUBSTANTIV
Innretning som registrerer et fartøys posisjon automatisk
posisjonere
VERB
Plassere i riktig posisjon
Posisjonere en boreplattform
nynorskordboka
posisjon
SUBSTANTIV
Frå latin av ponere ‘stille, setje’
stode, stilling, situasjon
I ein vanskeleg posisjon
Få ein posisjon i samfunnet (få ei framståande stilling, svinge seg opp, stige i gradene)
Stad (til sjøs eller i lufta) der eit fartøy er på eit visst tidspunkt, fastsett med peileinstrument
posisjonsmelding
SUBSTANTIV
Melding om posisjon
posisjonsskrivar
SUBSTANTIV
Instrument som automatisk registrerer posisjonen til eit skip
posisjonere
VERB
Plassere i rett posisjon
Posisjonere ei boreplattform