bokmålsordboka
sted
SUBSTANTIV
Norrønt staðr; sideform av stad
Avgrenset område, plass, flekk
Det forekom feil flere steder i boka
Smøre salve på det ømme stedet
Finne et egnet sted til leirplass
Bestemme tid og sted for et møte
Gjøre opp på stedet
Landsted, sommersted
Familien har et vakkert sted
Hus eller lokalitet som blir besøkt
Et sted å være
Holder seg hjemme
De går aldri noen steder
Forlystelsessted, utsiktssted
Et visst sted
Do, wc
Komme til stede
Bosted, hjemsted, ladested
Han er en av de mektige her på stedet
Reise fra sted til sted
Bo på et lite sted
Finne sted
Foregå
Hendelsen fant sted tirsdag kveld
Dra av sted
Reise av gårde, legge i vei
Til stede
Nærværende
Gjøre noe annet i stedet
Komme i stedet for noe(n) (til erstatning for)
Tenk deg i mitt sted
stedatter
SUBSTANTIV
Jamfør stebarn
stedfortreder
SUBSTANTIV
Person som trer i stedet for en annen, vikar
stedsadverbial
SUBSTANTIV
adverbial som angir stedet der handlingen skjer
nynorskordboka
stede
SUBSTANTIV
Av stad
Grasflate langs ei elv; elvebakke
stedotter
SUBSTANTIV
Av ste-
Dotter som ein ektemake har frå eit tidlegare ekteskap eller utanom ekteskap; stykdotter
ste, stede
VERB
Norrønt stedja ‘få til å stå’; samanheng med stad; i forma innverknad frå lågtysk
Ta i teneste; feste
Ste seg
Ta teneste
stedd
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av ste
Festa, leigd; stadd
Vere ille stedd
Sitje vanskeleg i det