wordify
bokmålsordboka
dempe
VERB
Fra lavtysk , opprinnelig ‘få (ild) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; beslektet med damp
Gjøre svakere, mildere eller mindre; svekke, roe
Dempe musikken
Dempe forventningene
Dempe veksten i boligprisene
Dempe spenningen mellom landene
Brukt som adjektiv
Vi satt i en kinosal med dempet belysning
Dempe seg
Være mindre høymælt
Roe seg
Nå må dere dempe dere litt!
Hun ba meg om å dempe meg
Gradvis få til å stoppe
Dempe ballen
Dempe svingningene i en elektrisk krets
Brukt som adjektiv
Dempede bølger
Gå til ordforklaring for "dempe"
demper
SUBSTANTIV
Av dempe
Noe som dempe
Den bakre demperen på bilen er utslitt
De kjøpte nye skuffer med dempere
Legge en demper på
Gjøre svakere
Redusere
Dempe
Uhellet la en demper på stemningen
Været legger en demper på feiringen
Som etterledd i ord som:
bølgedemper, fartsdemper, lyddemper, støtdemper, støytdemper
Innretning til musikkinstrument for å redusere lydsvingningene og lydstyrken; jamfør sordin
Demperne på pianoet
Spille med demper
Gå til ordforklaring for "demper"
dempe seg
Være mindre høymælt; roe seg
Nå må dere dempe dere litt!
Hun ba meg om å dempe meg
Se: dempe
nynorskordboka
dempe
VERB
Frå lågtysk , opphavleg ‘få (eld) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; samanheng med damp
Gjere svakare, mildare eller mindre; døyve, svekkje, svekke
Dempe lyden
Dempe veksten i arbeidsløysa
Brukt som adjektiv
Det var dempa musikk i bakgrunnen
Dempe seg
Vere mindre høgmælt
Roe seg
Demp deg!
Læraren bad dei dempe seg
Gradvis få til å stoppe
Dempe ballen
Pendelsvingingane blir dempa
Brukt som adjektiv
Dempa svingingar
dempe seg
Vere mindre høgmælt; roe seg
Demp deg!
Læraren bad dei dempe seg
Sjå: dempe