bokmålsordboka
døyve
VERB
Norrønt deyfa ‘gjøre døv’
Gjøre svakere, mildere eller mindre; svekke, dempe, lindre
Døyve sulten
Døyve sorgen
Døyve brannen
De døyvet skuffelsen
Medikamenter som døyver smertene
Brukt som adjektiv
Rusen hadde en døyvende virkning
Døyve ned
Dempe
Døyve ned sansene
Gjøre uskarp
Døyve eggen på et våpen
Gjøre medgjørlig; stagge
Ingen greide å døyve henne
døyve ned
Dempe
Døyve ned sansene
Se: døyve
nynorskordboka
døyve
VERB
Norrønt deyfa ‘gjere dauv’
Gjere svakare, mildare eller mindre; svekkje, svekke, dempe
Døyve gråten
Døyve tørsten
Døyve samvitet
Døyve lukta frå grisehuset
Få morfin for å døyve smertene
Dei døyvde flammene med hageslangen
Brukt som adjektiv
Høyre ein døyvd smell
Døyvande larm
Døyvande brennevin
Døyve ned
Dempe
Døyve ned larmen
Gjere ukvass
Døyve egga
Setje til veggs; tukte; roe ned
Ingen greidde å døyve henne
Mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn
døyve ned
Dempe
Døyve ned larmen
Sjå: døyve