wordify
bokmålsordboka
verv
SUBSTANTIV
Av norrønt hverfa ‘vende, dreie’
virvel
verv
SUBSTANTIV
Av verve
oppgave
Formannsverv, tillitsverv
Utføre et verv
(ulønnet) virksomhet
Ta på seg mange offentlige verv
verver
SUBSTANTIV
Av verve
Person som driver verving
verve
VERB
Norrønt hverfa ‘vende’, nåværende betydning fra lavtysk
Vinne, knytte til seg
Verve medlemmer, tilhengere
Bli vervet som agent for en fremmed makt
Verve seg
Bli yrkessoldat
nynorskordboka
verv
SUBSTANTIV
Av verve
oppgåve
Utføre eit verv
(ulønt) ombod
Ha mange offentlege verv
verft, verv
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå lågtysk werf, samanheng med tysk werfen ‘kaste’; eigenleg ‘stad der ein snur og vender seg’
skipsbyggeri
verftsarbeidar, vervsarbeidar
SUBSTANTIV
vervar
SUBSTANTIV
Av verve
Person som driv verving