wordify
bokmålsordboka
virvel
SUBSTANTIV
Jf norr. hvirfill
Rask bevegelse som går i ring
Strømmen laget virvler i elva
Lyd som en får når en bruker stikkene i svært raskt skifte på en tromme
Slå virvler på tromma
I_anat: hver av de ringformede knoklene som danner ryggraden
Punkt på hodet der håret deler seg til alle sider
Ha en virvel i håret
Hår på virvel
virvelbevegelse
SUBSTANTIV
Bevegelse i væske eller gass som strømmer i stor fart
virveldyr
SUBSTANTIV
Dyr med virvelsøyle av gruppen Vertebrata, som omfatter fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr; vertebrat
virvelsøyle
SUBSTANTIV
En rekke nær forbundne knokler fra hodeskalle til halespiss, ryggrad
Menneskets virvelsøyle består av sju halsvirvler, tolv brystvirvler, fem bukvirvler, fem korsvirvler og fire–fem ufullstendige halevirvler
nynorskordboka
virvel
SUBSTANTIV
tole
kvervelhol, kvervelhòl, virvelhòl, virvelhol
SUBSTANTIV
Hol midt i ein straumkvervel
virveldyr
SUBSTANTIV
ryggradsdyr