wordify
bokmålsordboka
toleranse
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin tolerantia
Med. evne til å tåle
Ha lav, høy toleranse for noe
Overbærenhet overfor andres oppfatninger og oppførsel
Fag. tillatt avvik fra en norm
Skruer med en toleranse på 1/1000 mm
toleransegrense
SUBSTANTIV
Grense for hvor mye en tåler av et bestemt stoff
Fag. mål for hvilke biocidmengder som kan tillates i matvarer
I økologi: øvre og nedre grense for det en art eller organisme tåler av variasjon av en miljøfaktor
tolerere
VERB
Finne seg i, (så vidt) tåle
Hun var ikke velkommen, men hun ble tolerert
Tillate, se gjennom fingrene med
Tolerere en praksis
toleddet, toledda
ADJEKTIV
Som har to ledd
nynorskordboka
tòle, tole
SUBSTANTIV
Kanskje av norr. tala f ‘perle’, oblike kasus tǫlu
Kvart av dei stutte, ringforma beina i ryggrada; virvel
tole
VERB
Norrønt þola; jamfør tol
Halde ut, greie; finne seg i
Ein lyt tole litt vondt
Tole urett
Plagget toler (ikkje) kokevask
Refleksivt:
Det tolest ikkje meir mas no
toleevne
SUBSTANTIV
Evne til å tole