wordify
bokmålsordboka
embete
SUBSTANTIV
Norrønt embætti, fra keltisk; samanheng med amt
Høyere stilling i statstjenesten med utnevnelse i statsråd (eller fra de øverste myndighetene i andre land)
Tiltre et embete
Bli avsatt fra et embete
Misbruk av embetet
I embets medfør
I kraft av sin stilling
oppdrag; tjeneste
Det er ikke hans embete å sjekke om reglene følges
nynorskordboka
embete
SUBSTANTIV
Norrønt embætti, frå keltisk; samanheng med amt
Høgare stilling i statstenesta med utnemning i statsråd (eller frå dei øvste styremaktene i eit anna land)
Få eit embete
Ynskje likestilling i statlege embete
I embets medfør
I kraft av si stilling
oppdrag; teneste
Det var hans embete å ta seg av saka