wordify
bokmålsordboka
oppdrag
SUBSTANTIV
Etter tysk
Noe en skal utføre, oppgave
Et vanskelig, viktig oppdrag
Jeg fikk i oppdrag å kreve inn pengene
oppdragelse
SUBSTANTIV
Oppfostring, undervisning
Dannelse, det å forstå å oppføre seg
Mangle oppdragelse
Ha god oppdragelse
oppdrager
SUBSTANTIV
Person som oppdrar
Være en god lærer og oppdrager
oppdragsgiver
SUBSTANTIV
Person, institusjon og lignende som gir oppdrag
nynorskordboka
oppdrag
SUBSTANTIV
I tydinga ‘oppdrag’ etter tysk
Noko ein skal gjere; oppgåve, pålegg; verv
Få i oppdrag å krevje inn pengane
Vere ute på eit oppdrag for bedrifta
Tilskying
oppstrøk
oppdragsforsking
SUBSTANTIV
Forsking på oppdrag frå styresmaktene, ein institusjon, ei bedrift og liknande
oppdragsgivar, oppdragsgjevar
SUBSTANTIV
Person, institusjon og liknande som gjev oppdrag