wordify
bokmålsordboka
pålegg
SUBSTANTIV
Det å legge(s) på
forhøyelse
Lønnspålegg
Ost, kjøtt og lignende til å ha på smørbrød
Kjøttpålegg
påbud, ordre
Etter departementets pålegg
Få pålegg om å gjøre noe
pålegge
VERB
Legge på, idømme
Pålegge en straff
befale
Pålegge en å gjøre noe
I perfektum partisipp: forhøye
Husleien ble pålagt
nynorskordboka
pålegg
SUBSTANTIV
auke, tillegg
Lønspålegg
(skive av) ost, kjøt eller liknande som ein legg på smørbrød
Smørbrødpålegg
Kjøtpålegg
påbod, ordre
Etter pålegg frå departementet
Få, gje pålegg om
pålegging
SUBSTANTIV
Det å leggje på
Handspålegging
påleggsgaffel
SUBSTANTIV
Gaffel til å ta pålegg med; kaldgaffel
påleggskalv
SUBSTANTIV
Frå svensk
Kalv som skal leve opp, setjast på
Skjemtande: person som ein satsar på i yrke, i idrett eller liknande