bokmålsordboka
stø, støe
VERB
Norrønt stǿða
Stø en over golvet
Stø seg på rekkverket
Stø seg på albuen
stø
ADJEKTIV
Jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’
Som ikke vakler, fast, sikker
Gå, stå støtt
Ikke være helt stø på beina
Stø som fjell
En stø og pålitelig arbeidskar
Ikke være helt stø i engelsk
Sikker, viss på
Være stø på noe
En stø bris fra sør
Holde stø kurs
En stø tendens
Som adverb: alltid, bestandig
Støtt var det noe tull
Støtt og stadig
nynorskordboka
støe
SUBSTANTIV
Norrønt -stǿða i samansetningar
Underlag under kornbanda i løa; nedste lag (i ein stapel kornband)
støe
SUBSTANTIV
Norrønt -stǿði i samansetningar
Tett samantrengd mengd
Dei stod i ei støe alle i hop
støe
SUBSTANTIV
Norrønt -stǿði i vindstǿði ‘vindstode’
Fonnstøe
Gardstøe
Eg tok meg støe ved brua
Ha støet sitt langt frå folk
støepunkt
SUBSTANTIV