bokmålsordboka
ADJEKTIV
Fra lavtysk ‘som holder stand, er varig’
Motstandsdyktig mot kjemisk nedbrytning; holdbar
Bestandige stoffer
Brukt som adverb: alltid
Han er bestandig blid
Borte for bestandig
SUBSTANTIV
Av bestandig
Det å være motstandsdyktig mot kjemisk nedbrytning; holdbarhet
Metallers bestandighet mot korrosjon
nynorskordboka
bestandig
ADJEKTIV
Gjennom bokmål, frå lågtysk ‘som held stand, er varig’
Motstandsdyktig mot kjemisk nedbryting; haldbar
Brukt som adverb: alltid, stendig
Ho er bestandig blid
Borte for bestandig