wordify
bokmålsordboka
norm
SUBSTANTIV
Av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’
Anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk
Måle alt med samme norm
Normer for høflig opptreden
Følge, bryte normen
Sette opp en norm for skriftspråket
Det normale
Tjene det som er normen i yrket
I boktrykking: forkortet boktittel nederst på første side av hvert ark
normal
SUBSTANTIV
Fra fransk; av normal
Det alminnelige, det gjennomsnittlige
Temperaturen er litt under normalen
(språklig) mønster, rettesnor gitt i en regelsamling
Læreboknormal, rettskrivningsnormal
Mat. linje som står loddrett på en annen linje
normalbakke
SUBSTANTIV
Hoppbakke med kritisk punkt på 80–90 m; til forskjell fra storbakke
normalfilm
SUBSTANTIV
Film som er bredere enn 35 mm; til forskjell fra smalfilm; jamfør bredfilm
nynorskordboka
norm
SUBSTANTIV
Latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’
Godteken regel, rettesnor, mønster, målestokk
Etiske normer
Normer for god åtferd
Setje opp ei norm for skriftmålet
Det normale
Tene det som er norma i yrket
I bokprenting: forkorta boktittel nedst på første sida av kvart ark til hjelp for bokbindaren
normal
SUBSTANTIV
Frå fransk; av normal
Det vanlege; gjennomsnitt, middel
Temperaturen er under normalen for årstida
(språkleg) mønster, rettesnor gjeven i regelsamling
Læreboknormal
I matematikk: linje som står loddrett på ei anna linje eller flate
normalarbeidsdag
SUBSTANTIV
Lovfesta arbeidstid i døgnet
normalbakke
SUBSTANTIV
hoppbakke med kritisk punkt på 80-90 m; til skilnad frå storbakke og skiflygingsbakke