wordify
bokmålsordboka
normal
SUBSTANTIV
Fra fransk; av normal
Det alminnelige, det gjennomsnittlige
Temperaturen er litt under normalen
(språklig) mønster, rettesnor gitt i en regelsamling
Læreboknormal, rettskrivningsnormal
Mat. linje som står loddrett på en annen linje
normal
ADJEKTIV
Latin normalis ‘laget etter vinkelmål, vinkelrett’
regelrett, gjengs, vanlig, gjennomsnittlig
Normal nedbørmengde
Følge normal framgangsmåte
Som adverb:
Etter fem minutter pustet hun normalt igjen
Som har fulle åndsevner, tilregnelig
Han er ikke helt normal
normalbakke
SUBSTANTIV
Hoppbakke med kritisk punkt på 80–90 m; til forskjell fra storbakke
normalfilm
SUBSTANTIV
Film som er bredere enn 35 mm; til forskjell fra smalfilm; jamfør bredfilm
nynorskordboka
normal
SUBSTANTIV
Frå fransk; av normal
Det vanlege; gjennomsnitt, middel
Temperaturen er under normalen for årstida
(språkleg) mønster, rettesnor gjeven i regelsamling
Læreboknormal
I matematikk: linje som står loddrett på ei anna linje eller flate
normal
ADJEKTIV
Latin normalis ‘laga etter vinkelmål, vinkelrett’, av norma; sjå norm
regelrett, gjennomsnittleg, vanleg, gjengs, mønster-
Følgje normal framgangsmåte
Normal nedbørmengd
Det normale for alderen
Adverb:
Svangerskapet varer normalt 40 veker
Som har fulle åndsevner; tilrekneleg, psykisk frisk
Ho er ikkje heilt normal
Om linje: loddrett
normalarbeidsdag
SUBSTANTIV
Lovfesta arbeidstid i døgnet
normalbakke
SUBSTANTIV
hoppbakke med kritisk punkt på 80-90 m; til skilnad frå storbakke og skiflygingsbakke