wordify
bokmålsordboka
vanlig
ADJEKTIV
Norrønt vanaligr; av vane
Som ofte forekommer
Et vanlig syn
Et vanlig ord
Et vanlig navn
På vanlig måte
En vanlig reaksjon
Det var som vanlig fullt
Som er, skjer etter vanen
Kjøre den vanlige veien
Gå hjem til vanlig tid
alminnelig
Det er varmere enn vanlig
Vanlige folk
Vanlige klær
Vanlig takst
Vanlig flertall
Enten høyest stemmetall uten hensyn til det samlede stemmetallet eller til et absolutt flertall
Til vanlig
Vanligvis
vanligvis
ADVERB
Til vanlig, i alminnelighet; som oftest
Vanligvis godt forberedt
Hun er vanligvis på arbeidet klokka 8
vanlig flertall
Enten høyest stemmetall uten hensyn til det samlede stemmetallet eller til et absolutt flertall; Se: vanlig
nynorskordboka
vanleg
ADJEKTIV
Av vane
Som jamt hender
Eit vanleg syn
Kaldare enn vanleg
Etter vanen
Gå den vanlege kveldsturen sin
På vanleg måte
Som det finst mest av
Vanlege folk
Som er mest brukt, oftast finst
Eit vanleg ord
Vanlege klede
Vanleg bjørk (fjellbjørk)
Vanleg fleirtal
Anten høgast røystetal utan omsyn til det samla røystetalet eller absolutt fleirtal
vanlegvis
ADVERB
Som oftast; til vanleg
Arbeidet sluttar vanlegvis kl. 1600
Vanlegvis godt budd
vanleg fleirtal
Anten høgast røystetal utan omsyn til det samla røystetalet eller absolutt fleirtal; Sjå: vanleg
vanleg hjartegras
(plante av) fleirårig grasart av slekta hjartegras (1) med snaue blad og rake, granne strå; Briza media; Sjå: hjartegras