wordify
bokmålsordboka
ark
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin arcus ‘bue’, opprinnelig ‘ombøyd papir’
Firkantet papirstykke (i et visst format)
Et brev på fire tettskrevne ark
Blanke ark
Ark uten påskrift, tegninger eller lignende
En notatblokk med blanke ark
I overført betydning: nye muligheter
Begynne, starte med blanke ark
Del av trykt bok som er på 16 sider i oktavformat og 8 sider i kvartformat
Gå til ordforklaring for "ark"
ark
SUBSTANTIV
Norrønt ǫrk, av latin arca ‘kiste’
I eldre bibelmål: kiste, skrin; jamfør paktkiste
Paktens ark
I bibelmål: skip
Noahs ark
Gå til ordforklaring for "ark"
ark
SUBSTANTIV
Gjennom eldre dansk, fra lavtysk, av gammelfransk arquiere ‘skyteskår’ og sammenblandet med ark
Utbygg med vindu på hustak
Gå til ordforklaring for "ark"
arkeolog
SUBSTANTIV
Av gresk arkhaios ‘gammel’; jamfør -log
Person med arkeologi som fag
Gå til ordforklaring for "arkeolog"
nynorskordboka
ark
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå latin arcus ‘boge’, opphavleg ‘bøygd papir’
Firkanta papirstykke (i ymse format)
Eit brev på fleire tettskrivne ark
Blanke ark
Ark utan påskrift, teikningar eller anna
Ei notatblokk med blanke ark
I overført tyding: nye moglegheiter
Begynne, starte med blanke ark
Del av trykt bok som er på 16 sider i oktavformat og 8 sider i kvartformat
ark
SUBSTANTIV
Norrønt ǫrk, av latin arca ‘kiste’
I eldre bibelmål: kiste, skrin; jamfør paktkiste
Arka i tabernakelet
I bibelmål: skip
Noahs ark
ark
SUBSTANTIV
Gjennom eldre dansk, frå lågtysk, av gammalfransk arquiere ‘skyteskar’ og samanblanding med ark
Utbygg med vindauge på utsida av hustak
arkeolog
SUBSTANTIV
Av gresk arkhaios ‘gammal’; jamfør -log
Person med arkeologi som fag