wordify
bokmålsordboka
kiste
SUBSTANTIV
Norrønt kista, av latin cista
Stor kasse med lokk; stort skrin
En rosemalt kiste
Som etterledd i ord som:
kamferkiste, kleskiste, skattkiste
Kasse til å gravlegge en avdød i; båre; jamfør sarkofag
Den avdøde ble lagt i kisten
Som etterledd i ord som:
likkiste
Redskap eller innretning som ligner en kiste
kistebunn, kistebotn
SUBSTANTIV
Bunn i kiste
Ha penger på kistebunnen
Være velstående
kisteklær
SUBSTANTIV
(mørke) finklær (som oppbevares i kiste)
nynorskordboka
kiste
SUBSTANTIV
Norrønt kista, av latin cista
Stor kasse med lok; stort skrin
Ei rosemåla kiste
Som etterledd i ord som:
ferdakiste, kamferkiste, kleskiste, kledekiste, klekiste
Kasse til å gravleggje ein avliden i; båre; jamfør sarkofag
Som etterledd i ord som:
likkiste
Reiskap eller innretning som liknar ei kiste
kistebenk
SUBSTANTIV
Møbel som er både benk og kiste
Sitje på ein kistebenk
kistebotn
SUBSTANTIV
Botn i kiste
Ha pengar på kistebotnen
Vere velståande
kisteklede
SUBSTANTIV
Av klede
helgeklede, finklede