bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt bára; av bære
Store bårer på havet
SUBSTANTIV
Norrønt barar, barir, bǫrur, av lavtysk bare; beslektet med bære
Bæreredskap av to parallelle stenger sammenbundet med noe som tjener som bæreflate; bår
Legge den skadede på båra
Legge en krans på båren
VERB
Norrønt bára; av båre
bølge, danne bølger
Havet bårer og bryter
bårebrak
SUBSTANTIV
Av båre
brak av bølger
Høre vindsus og bårebrak fra sjøen
nynorskordboka
båre
SUBSTANTIV
Norrønt bára; av bere
Store bårer på havet
båre, bår
SUBSTANTIV
Norrønt barar, barir, bǫrur, av lågtysk bare; samanheng med bere
Berereiskap av to parallelle stenger samanbundne med noko som tener til bereflate
Leggje den skadde på båra
Leggje ein krans på båra
båre
VERB
Norrønt bára; av båre
bølgje, danne bølgjer
Havet bårar og bryt
bårebrak
SUBSTANTIV
Av båre
brak av bølgjer
Høyre vindsus og bårebrak frå sjøen