bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som båre
Bæreredskap av to parallelle stenger sammenbundet med noe som tjener som bæreflate; båre
SUBSTANTIV
Norrønt barar, barir, bǫrur, av lavtysk bare; beslektet med bære
Bæreredskap av to parallelle stenger sammenbundet med noe som tjener som bæreflate; bår
Legge den skadede på båra
trillebør; bår
Legge en krans på båren
SUBSTANTIV
Norrønt bára; av bære
Store bårer på havet
SUBSTANTIV
Rom (i et kapell) der båre med den avdøde står før begravelsen
nynorskordboka
båre, bår
SUBSTANTIV
Norrønt barar, barir, bǫrur, av lågtysk bare; samanheng med bere
Berereiskap av to parallelle stenger samanbundne med noko som tener til bereflate
Leggje den skadde på båra
Leggje ein krans på båra
båre
SUBSTANTIV
Norrønt bára; av bere
Store bårer på havet
bårebrak
SUBSTANTIV
Av båre
brak av bølgjer
Høyre vindsus og bårebrak frå sjøen