wordify
bokmålsordboka
brak
SUBSTANTIV
Norrønt brak, som førsteledd fra svensk
Sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende; øredøvende larm; dunder; smell
Fjellsiden raste med bulder og brak
Trærne falt med dunder og brak
De våknet brått av smell, dunk og brak
Med et brak
Med høy lyd
Døra ble slått igjen med et brak
I overført betyding: brått og ettertrykkelig
Møte virkeligheten med et brak
En artist som debuterte med et brak
Brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt; jamfør braknederlag, braktap, brakseier og brakvalg
Gå til ordforklaring for "brak"
brakett
SUBSTANTIV
Av engelsk bracket
holder som noe festes til eller ved hjelp av
Braketter for eksosanlegg
Gå til ordforklaring for "brakett"
brakk
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘nypløyd land’; beslektet med brekke
Tilstand som et bearbeidet jordstykke er i når det ligger unyttet i (en del av) vekstperioden
brakkmark
Gå til ordforklaring for "brakk"
brakke
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra fransk
Enkel trebygning brukt til midlertidig innlosjering, som midlertidig undervisnings- eller kontorlokale eller lignende
1500 anleggsarbeidere skal bo i brakker under byggingen av veien
Mange elever starter skolehverdagen i brakker
Stinn brakke
Stappfullt lokale
Fullt hus
Spille for stinn brakke
I puben var det stinn brakke og stor stemning
Gå til ordforklaring for "brakke"
nynorskordboka
brak
SUBSTANTIV
Norrønt brak, som førsteledd frå svensk
Sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande; braking; dunder; smell
Velte bordet med dunder og brak
Ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida
Isen brast med knak og brak
Med eit brak
Med høg lyd
Slå døra igjen med eit brak
I overført tyding: brått og ettertrykkeleg
Vakne med eit brak
Ein forfattar som slo gjennom med eit brak
Brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad; jamfør braknederlag, braktap, braksiger og brakval
brakal
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med brake
trollhegg
brake
SUBSTANTIV
Av brake
einer
brakebar
SUBSTANTIV
Av brake og bar
einebar