bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt brekka
Stor, bratt bakke; hall
Midt i bratteste brekka
VERB
Av lavtysk breken
Få til å knekke ved å bøye, trykke eller lignende; bryte
Brekke av en gren
Hun brakk nakken på fisken
Han har brukket stanga tvers over
Skia brakk
Grenen har brukket
Utforme layouten i en trykksak
Med den nye teknologien kan journalister i dag brekke avissidene selv
Brekke om
I typografi: ordne en sats i sider og spalter
VERB
Av lavtysk bräken
Endre en farge ved å blande den med en annen farge
Grå linoljefarge brekt med hvitt
Brekke seg
Kaste opp
spy
Hun brekte seg av lukten
brekke om
I typografi: ordne en sats i sider og spalter; Se: brekke
nynorskordboka
brekke
SUBSTANTIV
Norrønt brekka
Stor, bratt bakke; hall
Midt i brattaste brekka
brekke
VERB
Samangliding av lågtysk breken og bräken
Få til å knekke med å bøye, trykkje eller liknande; bryte
Brekke av ei lita grein
Ho brekte nakken på fisken
Skistaven brekte
Leppestiften var brekt
Arbeide ut layouten i ei trykksak
Dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
Brekke om
I typografi: ordne ein sats i spalter og sider
Endre ein farge med å blande han med ein annan farge
Brekke fargen mot gult
Brekke seg
Kaste opp
spy
Ho brekte seg av lukta
brekke om
I typografi: ordne ein sats i spalter og sider; Sjå: brekke
brekke seg
Kaste opp; spy
Ho brekte seg av lukta
Sjå: brekke