wordify
bokmålsordboka
skrin
SUBSTANTIV
Norrønt skrín, latin scrinium, egentlig ‘rund beholder’
Liten kiste
Pengeskrin, smykkeskrin
Om romersk-katolske forhold: smykket kiste til å oppbevare lik av helgen eller andre relikvier i
Helgenskrin, relikvieskrin
skrinlegge
VERB
Legge i skrin; begrave
Legge til side
Skrinlegge planene
skrinn
ADJEKTIV
Egentlig ‘skorpet, ru’
mager, dårlig
Være skrinn og blek
Skrinn jord, kost
nynorskordboka
skrin
SUBSTANTIV
Norrønt skrín, latin scrinium, eigenleg ‘rund behaldar’
Lita kiste
Ferdaskrin
Smykkeskrin
Syskrin
Om romersk-katolske forhold: prydd kiste til å gøyme lik av helgenar eller andre relikviar
skrinneblom
SUBSTANTIV
(plante av) slekta Arabis i krossblomfamilien
skrinleggje, skrinlegge
VERB
Norrønt skrínleggja
Gje avkall på; leggje til sides
Skrinleggje planane
Leggje i skrin gravleggje